Jeg veier meg ofte. Jeg kan veie meg på morgenen, før og etter middag, før jeg legger meg osvosv. Har jeg ikke ei vekt i nærheten så klarer jeg ikke å spise, jeg må ha fullstendig kontroll til enhver tid. Jeg får panikk hver gang vekta går opp, som den har gjort mye i det siste, og jeg blir superhappy om den går ned. Jeg kan dra den så langt at jeg ikke vet hvordan jeg har det en dag før jeg har fått veid meg. Vekta bestemmer om jeg har det bra eller dårlig, og den bestemmer hva jeg kan spise og ikke. Uten vekta så er jeg fortapt.
Hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor skal vekta bety så forbanna my? Det er jo ikke vekta som avgjør hvilket menneske jeg er? Den veier ikke kvalitetene jeg har som person, og den veier ikke alt det gode jeg gjør som menneske. Den veier ikke hvor god mamma jeg er, hvor god venninne jeg er, hvor god kjæreste jeg er og ellers hva jeg er god for. Det er bare ett tall, som er kombinasjonen av muskler, bein, vann, fett, hår, pupper og slik kan jeg fortsette i det uendelige. Den kan svinge opp og ned med mange kilo, selv om man spiser det samme. Kanskje man bare har spist litt ekstra salt mat og binder vannet i kroppen litt lengre enn normalt, og vips så er vekta opp 1 kg. Det er disse svingningene jeg hater, jeg kan ikke fordra di for å si det mildt. Jeg skjemmes over vekta mi, og jeg skjemmes over at jeg har latt den bli så "høy" som den er nå. Jeg hater å møte andre, i fare for at de skal kommentere at jeg har lagt på meg. De må jo tro at jeg er ett ufattelig svakt menneske som lar vekta bli så høy?
Jeg har lagt på meg ett par kilo de siste ukene, og jeg hater det. Jeg hater at jeg blir lei meg og frustrert for at vekta viser ett annen tall enn jeg vil. Jeg hater at vekta skal avgjøre om jeg får en god dag eller ikke. Jeg hater at det ifølge meg er vekta som avgjør hvem jeg er som person. Jeg hater at jeg må veie meg. Jeg hater at det er vekta som avgjør om jeg er pen eller ikke.
JEG HATER VEKTA!!
Noen som kjenner seg igjen? Hvor ofte veier du deg?