Så var jeg innlagt på psykiatrisk avdeling. Det var en tirsdag og vi hadde som vanlig turdag. Det var iskaldt ute, og det regnet sidelengs. Jeg tenkte "herregud, har jeg slanket meg for dette? Har jeg slanket meg så jeg kan prakke på meg en vinterdress og sitte ute i regnet?".. Det verste med denne dagen var at jeg hadde bursdag, og jeg elsker bursdager, og spesielt min. Men dette var ikke den bursdagen jeg hadde ønsket meg, jeg ville ikke sitte ute å fryse og ikke få gjøre som jeg ville. Jeg ville være hjemme med familen min og kose meg med de. Jeg fikk ikke engang møtt de denne dagen. Dette var så absolutt ikke den bursdagen jeg hadde ønsket meg.
Det var i fjor, på akkurat denne dagen. Så det betyr vell at jeg er 25 i dag? ;) Og jeg kjenner at denne dagen skal bli så utrolig mye bedre enn i fjor. Jeg skal kose meg fra start til slutt. Jeg skal være med familien min, og jeg skal spise kake. Det er min dag, og i tillegg til å feire at jeg er ett år gamlere så vil jeg feire at jeg har kommet gjennom det året som har gått. Det har vært så ufattelig mange nedturer, og såklart noen oppturer, men det har vært hardt. Jeg har kommet så utrolig langt på dette året, og det synes jeg skal feires :) Jeg skal aldri mer feire bursdagen min "låst fast" en plass uten å få vært sammen med de som er viktigst for meg..
Har dere forresten noen tips til hvordan jeg kan få til å ordne håret mitt slik? :)
Stor klem fra Nina, endelig 25 år :)