Etter påske i fjor ble jeg innlagt med ei vekt på 48 kg, nå 13 mnd senere så var jeg på forrige veiing 20 kg tyngre. 20 kg på litt over 1 år, det er sykt. Jeg blir kvalm av meg selv, og jeg blir frustrert over meg selv at jeg har latt meg selv gå opp så mye i vekt, på så kort tid. 20 kg er myyye, men jeg må tenke på at jeg brukte kortere tid på å gå ned 35 kg. Og jeg er jo fortsatt tynnere enn jeg var da jeg begynte å slanke meg. Likevel føler jeg meg svak, jeg er svak som spiser mat og jeg er svak som har mistet kontrollen over vekta.
Jeg prøver å si til meg selv hver dag at former er pent, til og med på meg. Men dessverre så er det vanskelig å tro på det jeg selv sier, derfor er jeg veldig glad for at jeg har så mange fine folk rundt meg som sier jeg er pen. Ikke minst dere, som kommenterte på et tidligere innlegg om hvilken kropp som passet meg best.. Nå er jeg på det tallet flesteparten svarte, og jeg kjenner at det er godt å tenke på. Det er godt å vite at helt ukjente personer som ikke kjenner meg og kan si hva de vil, sier at den vekta er penest på meg. Da er det bare å fortsette å si det til meg selv og, så kanskje jeg selv tror på det etterhvert?
Som jeg skrev i går så skal jeg begynne å tenke mindre på vekt. Det blir ikke lett, men jeg skal begynne å leve igjen. Livet og selvtilliten ble ikke bedre av å være tynn, så nå må jeg finne andre metoder å jobbe med meg selv på. :) Og det skal jeg begynne med 17 mai, jeg skal ta på meg kjolen min og jeg skal nyyyte dagen med familien min. Jeg skal spise is og kake og kanskje drikke noe annet enn pepsi max. Jeg skal bare koooose meg :)
Slik sånn ca er vekta mi nå, har ikke noe nytt bilde av meg.. Kanskje det blir ett nytt bilde på 17 mai med en is i hånda? :)
Har dere en fin dag i dag? :)
Jeg skal forresten bake en 17 mai-kake med flagget på i morgentidlig, er det av interresse at jeg skriver oppskriften her i morgen? :)