Jeg vil fremover drepe noen myter angående spiseforstyrrelser, og dette er en av mytene jeg vil bli kvitt. Så klart spiser anorekikere mat (iallefall de fleste), men det er mengden og hva man spiser som er litt unormalt i forhold til resten av befolkningen. Jeg vet ikke hvordan andre anorektikere har det, så jeg skriver om mine opplevelser omkring dette.
Anorektikere har som alle andre "ja" og "nei" mat. Dessverre er nok "nei-listen" litt større enn "ja-listen". Jeg for min del staret med en shake-diett (som jeg overhodet ikke anbefaler til noen) og den veiingen vi hadde gjennom dette trigget meg til å gå ned i vekt. Jeg hadde veiing annenhver uke og jeg hadde som mål å slå den forrige rekorden min for hver gang jeg veiet meg. Jeg kunne godt spise sjokolade, en hamburger og lignende, så lenge jeg gikk ned i vekt. Trenger nok ikke å forklare dere regnestykket mitt, men jeg gikk likevel ned i vekt.
Jeg gikk ganske fort ned i vekt, og det som kan skje da er at hodet ikke henger med på vektnedgangen. Det skjedde hos meg, så jeg såg ikke selv hvor tynn jeg hadde blitt. Etterhvert som tiden gikk ble det jo så klart vanskeligere å gå ned i vekt, og jeg fikk mer og mer mat på "nei-listen" min. Jeg spiste mat for å prøve og opprettholde forbrenningen men det var veldig innskrenket hva jeg spiste. Og så klart ble forbrenningen lavere, og jeg havnet på "sparebluss". Det vil si at når jeg først spiste noe så tok kroppen til seg alt av mat, og jeg la fort på meg. Derfor ble det skumlere å spise mat, siden kroppen min gikk så fort opp i vekt.
Det at anorektikere faktisk spiser mat er nok en av grunnene til at det er vanskelig å oppdage for de rundt deg at du sliter. Var jo ikke så mange som skjønte at jeg var syk, for jeg spiste jo. Derfor er det viktig å huske på at det er ikke hva man spiser eller ikke spiser som avgjør om man er anorektiker. Så klart har vekta en stor betydning på akkurat anorektiker-diagnosen, men det handler mer om følelsene omkring mat. Det finnes og en annen anorektisk diagnose, a-typisk anoreksi og det er det jeg har nå, men mer om det kommer i ett annet innlegg.
Har dere noen myter omkring spiseforstyrrelser som dere vil ha svar på om er sant eller ikke?