Virkelig? Og det verste er at jeg ikke blir sjokkert en gang.. Selv om jeg fortsatt er litt syk enda, og kan skjønne tankegangen så blir jeg skremt. Jeg kom over denne artikkelen i går:http://www.adressa.no/sport/sprek/article7421931.ece.. I korte trekk handler det om undervektige/tynne bloggere som legger ut bilder der ribb-beina stikker ut og at det skal være inspirasjon for andre.. Jeg blir så skremt over hvordan samfunnet har blitt. Er det blitt så populært å være anorektisk tynn? Er det slik unge jenter vil se ut? Og er det slik forbildene og inspirasjonskildene skal se ut? Nå skal det sies at jeg og har lagt ut bilder av meg på det tynneste, men det er absolutt ikke for å være noen inspirasjon for å slanke seg. Heller omvendt, at man skal være fornøyd med den kroppen man har. Og det er noe jeg forteller meg selv hver dag, jeg skal lære å bli glad i den kroppen jeg har.. :)
Jeg er ei jente av mange meninger. Og jeg trodde selv at det var fint å være så tynn, men når jeg ser tilbake på bilder nå så tenker jeg kun "herregud". Jeg fantes jo ikke pen.. For noen KAN det være pent, om de har kroppsfasongen til å være så tynn. Men for meg og flere andre som har en kroppsbygning med brede hofter og rumpe er det ikke fint å være undervektig. Jeg er nok en av de som kan skjønne tankegangen til de jentene som vil bli så tynn, men det er jo ikke noe liv å gå inn for å være så tynn. Du blir syk, mister menstruasjonen og du får mye ekstra kroppshår. Du kan ikke kose deg i selskaper, vennekvelder eller spise popcorn på kino.. Du bryr deg ikke sier du? Det bør du, for du vil leve.. Og det er ikke noe liv å være ei levende utstillingsdukke.. Og alle er pene, uansett hvilket tall vekta viser. Det viktigste er hva du utstråler, ei jente med selvtillit og glimt i øyet er det peneste som finnes :)
Jeg har det så utrolig mye bedre nå som jeg spiser relativt regelmessig og koser meg med litt sjokolade. DET er livet det, å kunne nyte hvert sekund. Selv om jeg ikke er heelt der enda, så er jeg på god vei og det er så godt. Mitt største ønske er at jeg en gang kan være ett forbilde for andre. Jeg er det perfekte eksempelet på at tynn ikke er ensbetydende med å være lykkelig. Jeg var så utrolig ulykkelig da jeg var på mitt tynneste, og jeg var ikke den Nina som andre kjente. Jeg unner virkelig ikke min verste fiende å oppleve det jeg gjorde.
Spis sunt, spis regelmessig og kos deg med en sjokolade iblant. Det er livet det, tro meg..
Jeg vil ikke engang legge ut bilder som eksempel i fare for å trigge andre, så jeg legger ut ett bilde av det som er det perfekte liv jeg..
Hva mener dere om dette fenomenet?